Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

resignere 1

verb

Uttale

resigneˊre

Opphav

fra latin ‘oppheve’, opprinnelig ‘ta seglet av et brev’

Betydning og bruk

finne seg i, gi opp, gi avkall på;
jamfør resignert
Eksempel
  • han resignerte til slutt

vike prioritet

Betydning og bruk

gi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke;

prioritetsvikelse

substantiv hankjønn

prioritetsvikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i jus: det å gi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke

prioritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. det at noe blir vurdert som viktigere enn noe annet;
    Eksempel
    • denne oppgaven bør få høyeste prioritet;
    • nødmeldinger har alltid prioritet
  2. i jus: fortrinnsrett til å få utbetalt penger en har krav på
    Eksempel
    • skattekrav har prioritet i konkursbo;
    • banken har tatt prioritet i eiendommen

Faste uttrykk

ofre

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bære fram for’

Betydning og bruk

  1. bære fram et offer (1)
    Eksempel
    • ofre til avguder
  2. gi pengebidrag
    Eksempel
    • ofre til misjonen
  3. gi avkall på
    Eksempel
    • de ofret livet for det de trodde på
  4. bruke, vie
    Eksempel
    • han ofrer mye tid på trening;
    • det har jeg ikke ofret en tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå helt inn for
    • han ofret seg for kunsten

offervilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilje til å ofre;
vilje til å gi avkall på noe

skrive fra seg

Betydning og bruk

skriftlig gi avkall på og overlate til en annen;
Se: skrive

frasi seg

Betydning og bruk

si fra seg;
gi avkall på;
Se: frasi
Eksempel
  • frasi seg gjenvalg;
  • frasi seg tronen

gi avkall på

Betydning og bruk

det å oppgi, si fra seg, avstå fra;
Se: avkall
Eksempel
  • han måtte gi avkall på tronen;
  • gi avkall på retten sin

gi slipp på

Betydning og bruk

gi fra seg, gi avkall på;
Se: slipp